Ved veis ende

Cymbal­san­geren

Jon Christensen, 1943–2020: Jazztrommis med ekstraordinær feeling.

LEGENDE: Christensen spilte blant annet på en mengde ECM-innspillinger. FOTO: ROBERTO MASOTTI/ECM LEGENDE: Christensen spilte blant annet på en mengde ECM-innspillinger. FOTO: ROBERTO MASOTTI/ECM

Sjelden har jeg opplevd så mange hyllester og minneord som de som sist uke skyllet over sosiale mediekanaler, etter at den eksepsjonelle batteristen Jon Christensen gikk bort natt til 18. februar. Christensen var ikke bare en aktet og elsket musiker blant jevngamle og yngre kollegaer, fans og journalister, men også høyt respektert og elsket som menneske.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.