Melding

Om å finne heim

I «Pinocchio» på Hålogaland Teater er ikkje moralen lenger det viktigaste.

TRESTOKK: Keitete dans frå Pinocchio (Arthur Hakalahti) medan Maria (Mariama F. Kalley Slåttøy) ser på. FOTO: MARIUS FISKUM Marius FiskumTRESTOKK: Keitete dans frå Pinocchio (Arthur Hakalahti) medan Maria (Mariama F. Kalley Slåttøy) ser på. FOTO: MARIUS FISKUM Marius Fiskum

Hålogaland Teater, scene vest

Basert på: Carlo Collodis eventyr

Dramatisering og regi: Toril Solvang

Songtekst: Toril Solvang, Ragnar Olsen

Maskedesign: Helena Andersson

Lysdesign: Øystein Heitmann

Lyddesign: Jim-Oddvar Hansen

Med: Arthur Hakalahti, Jonas Delerud, Emil Rodrigo Jørgensen, Kristine Henriksen m.fl.

Heilt frå den italienske forfattaren Carlo Collodi gav ut boka om tredokka Pinocchio i 1883, har eventyret fascinert generasjonar av både barn og vaksne. Historia om snikkaren og dokkemakaren Gepetto som så inderleg ønska seg ein son, og som opplevde at ei av dokkene hans blei levande, har gitt rom for eit utal ulike tolkingar. Den ganske snille Disney-versjonen der det viktigaste er at du ikkje skal lyge, for då veks nesa di, er nok mest kjend, men originalen til Collodi er langt meir morbid og har mange fleire lag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

På tampen

«Va­ter­land» kaster lys over dagens tyske krise.

Kommentar

4K-versjonen av «Kikis bud­ser­vice» er god barnefilm og nok en påminnelse om hvor slitesterk Studio Ghiblis kunst er.

Essay

Defi­ni­sjonen av terrorisme har endra seg, men ameri­kanske kunst­narar har heile vegen åtvara mot totalitære svar på politisk vald.