Jeg befinner meg i det indre av Ny-Guinea, i et område som omverdenen nådde fram til først mot slutten av 1900-tallet. Vi sitter inne i et hus i den siste landsbyen langs elva. Lenger oppe finnes bare spredde bosettinger i jungelen. Vi er samlet for å få mer detaljer om heksehenrettelsen som skal ha funnet sted for et par uker siden. Aldri har fluene surret så intenst som når Bailom gir meg det som for noen dager siden var en stortå på en vettskremt gutt. Tida står stille i noen øyeblikk som risser seg inn i hukommelsen. Bailom forteller om hvem fra korowai-klanen som drepte, tilberedte og spiste gutten som var anklaget for hekseri. Jeg holder stortåa foran meg, betrakter den i stillhet. Det går sikkert femten åndløse sekunder. Fluene surrer, surrer og surrer. Kan det virkelig stemme? Rituell kannibalisme? På 2000-tallet?
I dag praktiseres rituell kannibalisme trolig i liten grad, men forestillingene om de primitive andre lever videre, skriver Thomas Petersson.
Kannibalismens etterliv
