Det tar bare i underkant av 40 sekunder av «Så nær, så nær» for å fjerne eventuelle forestillinger om noe ordinært Ole Paus-album – eller velkjent Motorpsycho-pøs for den saks skyld. Det som skjer i samarbeidet mellom en av landets mest folkekjære visesangere og rockevirtuosene fra Trondheim er i minste fall interessant og på sitt beste infamt meningsfullt.
Poeten og proggerne: Møtes med 70-tallet som ankerfeste.
Besk og begeistret
