Gjestespill

Trondheim calling: «Steill dokker i køa!!»

Sent 70-tall, Manfred Mann’s Earth Band har gjort Nidarøhallen i Trondheim og vi skal ta av etter mellomlanding på Røros på vei til Oslo. «Brønnhuset» av et kontrolltårn passeres i 250 km/t og Braathens SAFE-maskinen fortsetter utover rullebanen uten tegn til takeoff. Man har knapt rukket å tenke at snart er det ikke mer rullebane igjen, før takeoff avbrytes. En motor var overopphetet. Mange passasjerer er skrekkslagne, meg inkludert. Manfred Mann og Chris Thompson sitter på skrå over midtgangen. Helt siden avgangen fra Værnes har de spilt minisjakk. Når Manfred ser at jeg er stressa, bare blunker han og flytter en bonde på brettet. Til tross for et noe mutt oppsyn er det mye svart humor i den mannen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.