DebattFrankrike

Frankrike i 2020, et oligarki

George Chabert, Trondheim
LE ROI, C’EST MOI: Korrupsjon og klientilisme er et framtredende trekk ved president Emmanuel Macrons Frankrike, skriver George Chabert. Her framstilles han som Solkongen under en protestmarkering i Paris.FOTO: THOMAS SAMSON, AFP/NTB SCANPIX THOMAS SAMSONLE ROI, C’EST MOI: Korrupsjon og klientilisme er et framtredende trekk ved president Emmanuel Macrons Frankrike, skriver George Chabert. Her framstilles han som Solkongen under en protestmarkering i Paris.FOTO: THOMAS SAMSON, AFP/NTB SCANPIX THOMAS SAMSON

Macron mente i 2016 at hans politiske bevegelse verken skulle være på høyre- eller venstresiden. To år senere er det ikke tvil om hvor han står. Frankrike driver ulovlig krigføring i Midtøsten uten FN-mandat. Salget av våpen til Saudi-Arabia er fordoblet. Frankrikes militære aktivitet i Afrika utvikler seg til en regionalkrig i et område større enn Europa. Macron ber nå Nato om støtte. Tsjekkia, Estland, Belgia og Danmark har allerede godtatt å delta i «Takuba» («Sverd», på tuareg) i 2020, en europeisk krigsstyrke i Mali, som Norge er bedt om å delta i. Tyskland nekter, men Sverige og Finland ventes å delta. Frankrike vil sikre seg uran til sine atomkraftverk, og resultatet for Europa vil bli økt innvandring fra Sahelregionen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pomorfestivalen

Pomor til besvær

Klassekampen har dekket den lokale striden i Vardø om årets pomorfestival, og innsendere har fulgt opp i debattspaltene. Senterpartiordføreren i byen vil endre navnet til Vardø-dagene. Andre mener at pomor står seg. Under ligger selvsagt spørsmålet om hvordan vi skal forholde oss til Russland, men også til historien. Pomorhandelen er en fascinerende del av Vardøs spennende historie – russisk korn, tømmer og jernvarer i bytte mot norsk fisk. Man måtte jo kommunisere, og utviklet pidginspråket russenorsk: «Moja vil snakka på tvoja», sa de, og mente «Jeg vil snakke med deg». Pomorhandelen er både «merkevare» og identitet. Det er vel det siste som faller noen tungt for brystet.

Jørn Holm-Hansen,
Økonomi

Svar til Rasmussen

Rasmussen har (29. juli) rett i at jeg, basert på tidligere toner fra Rethinking Economics om Keynes og Mazzucato, mistenkte ham for å promotere keynesiansk etterspørselspolitikk. Jeg medgir at det trengs en presisering. Også fordi redaksjonen endret henvisningen min til Rethinking Economics og forandret tittelen «Keynes og Mazzucato» til «Se til Tyskland!». (Som om det skulle være et forbilde. Det motsatte var tilfellet: Det var en advarsel.) Foruten statlig investeringspolitikk hadde Keynes også en plan for hvordan det internasjonale samfunnet skulle håndtere krise- og krigstruende situasjoner skapt av vedvarende skjevheter på handelsbalansen.

Erling Torkildsen
Formuesskatt

Se til våre naboland!

Industri og Næringspartiet (INP) som jeg representerer har som et viktig mål at formuesskatten på arbeidende kapital må bort, og eiendomsskatten må fjernes. INP vil bygge et skattesystem som stimulerer til verdiskaping, investering og sosial rettferdighet – og som gir folk flest mer igjen for innsatsen. Høres det fornuftig ut? De fleste bedriftseierne mener ja. Det er utrolig vanskelig å forklare hvorfor formuesskatten er rettferdig. De som bor i Norge, må betale formuesskatt på verdier som fortsatt står i bedriften. Dette gjelder varelageret, maskinparken, med mer. Følgene av dette er at mange norske eiere må ta ut penger fra selskapet, selv når det ikke er overskudd, eller når pengene trengs for å investere videre. Vi må huske på at Norge allerede har en utbytteskatt på 37,84 prosent. Kan vi ikke heller se til våre naboland som har forstått dette? Norge trenger like konkurransevilkår som våre nordiske naboland.

Svein Otto Nilsen