DebattFrankrike

Frankrike i 2020, et oligarki

George Chabert, Trondheim
LE ROI, C’EST MOI: Korrupsjon og klientilisme er et framtredende trekk ved president Emmanuel Macrons Frankrike, skriver George Chabert. Her framstilles han som Solkongen under en protestmarkering i Paris.FOTO: THOMAS SAMSON, AFP/NTB SCANPIX THOMAS SAMSONLE ROI, C’EST MOI: Korrupsjon og klientilisme er et framtredende trekk ved president Emmanuel Macrons Frankrike, skriver George Chabert. Her framstilles han som Solkongen under en protestmarkering i Paris.FOTO: THOMAS SAMSON, AFP/NTB SCANPIX THOMAS SAMSON

Macron mente i 2016 at hans politiske bevegelse verken skulle være på høyre- eller venstresiden. To år senere er det ikke tvil om hvor han står. Frankrike driver ulovlig krigføring i Midtøsten uten FN-mandat. Salget av våpen til Saudi-Arabia er fordoblet. Frankrikes militære aktivitet i Afrika utvikler seg til en regionalkrig i et område større enn Europa. Macron ber nå Nato om støtte. Tsjekkia, Estland, Belgia og Danmark har allerede godtatt å delta i «Takuba» («Sverd», på tuareg) i 2020, en europeisk krigsstyrke i Mali, som Norge er bedt om å delta i. Tyskland nekter, men Sverige og Finland ventes å delta. Frankrike vil sikre seg uran til sine atomkraftverk, og resultatet for Europa vil bli økt innvandring fra Sahelregionen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Usynlige kvinner

For ti år siden skrev jeg i Adresseavisa: «30/70, et problem for demokratiet?». I en måned hadde jeg telt bilder av kvinner og menn i Klassekampen og Adresseavisa, og funnet ut at 70 prosent av bildene var av menn, og 30 prosent var av kvinner. Kanskje ikke så mye å slå i bordet med, men i antologien «Etter Beste Kjønn» av professorene Elisabeth Eide og Kristin Skare Orgeret, stiller forskerne spørsmål om mediesamfunnet anno 2015 og kjønnsrepresentasjon. I avisene VG, Dagsavisen, Vårt Land, Adresseavisen, Nordlys og Bergens Tidende, har forskerne funnet ut at oppslag som kan betegnes som kvinnelige (vurdert ut fra bilde, vinkling, kilder) ligger på 20 prosent i 2014. Mannlig vinkling var 60 prosent. Resten er nøytralt. I 1979 var andelen kvinnelige oppslag 9 prosent, målt etter samme metode, mens den mannlige var 62. Hvor er vi i dag? Jeg har gått tilbake til min enkle undersøkelse, og telt bilder av kvinner og menn i Adressa og Klassekampen i ti dager. Hva fant jeg? Bilder av menn i begge avisene figurerer i cirka 65 prosent av innslagene, kvinner 35 prosent. I nettavisene til Dagbladet og Nettavisa, er resultatet nærmere 30 prosent kvinner og 70 prosent menn. Noen mener at likestillinga har kommet for langt.

Astri Holm
Sykefravær

Vi jobber for å beskytte sykelønns­ord­ninga

Sykelønna kan stå i fare, hvis ikke vi sørger for å beskytte den. Det har regjeringa vært tydelig på, senest i Klassekampen, hvor vi advarte mot at for høyt sykefravær over tid kan bidra til å svekke velferdsordningene våre. Å beskytte sykelønna handler om å sørge for at ordningen er bærekraftig, ikke bare i dag, men også i årene som kommer. Det handler om å sørge for at sykefraværet ikke blir for høyt. Det er også viktig for den enkelte, siden vi vet at det å holde kontakt med arbeidsplassen er bra for helsa og forebygger langtidsfravær. Dermed er tiltak mot sykefravær også forebygging. Å falle ut av arbeidslivet er uheldig for helsa. Derfor har regjeringa tatt en rekke grep i både arbeidslivet og helse- og omsorgstjenesten.

Jan Christian Vestre og Kjersti Stenseng
Kultur

Til forsvar for Tono!

I Klassekampen 26. august tar musiker og komponist Håkon Thelin forvaltningsselskapet Tono i forsvar; og jeg stemmer i. Jeg synes utbryterne bør vise en aning større samfunnsånd; de kan ha litt å lære av blant annet Den norske Forfatterforening (DNF), som deler ut stipendmidler som stammer fra det såkalte bibliotekvederlaget, samt via foreningens eget «vederlagsfond». Tono bør i grove trekk holde fast på sine nåværende prinsipper, ikke forkaste dem. Og for all del; når utbryterne også mener at styrelederen i Tono bør være ekstern, «med erfaring fra å lede en milliardbedrift», blir det hele nærmest latterlig, men latteren blir fort sittende fast i halsen. Den norske stats kulturbudsjett lyder for inneværende år på 27 milliarder kroner, men burde vært større. Kultur er høyst undervurdert som beredskap. Det får virkelig være nok at norske kulturministre etter Åse Kleveland stort sett har vært uforsvarlig svake, med minimal erfaring fra kunst- og kulturlivet.

Torgeir Rebolledo Pedersen