Opera

Signal­bygg­ef­fekten

12. april 2008

OPERAEN I BJØRVIKA: Landemerke og huset for musikk og magi. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning BratlieOPERAEN I BJØRVIKA: Landemerke og huset for musikk og magi. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

I Norge er det i lang, lang tid blitt spilt opera, i hvert fall sporadisk. I 1749 brakte den dansk-norske kongen Fredrik V med seg et italiensk operaselskap på besøk til Norge. Senere, i 1882, ble en selvstendig operascene forsøkt etablert på Tivoli i Kristiania, mens mange senere forsøk endte i kortvarig drift etter konkurs.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.