På et skilt ved Saharas nordlige bredd så jeg det var malt en pil og «Toumbouctou 52 jours». Der, sydligst i Marokko, noen mil syd for oasen Zagora var det at de høybeinte Mehari-kamelene endelig kunne løfte de store klovene sine ut av ørkensanden og sette dem på fast grunn. Karavanen som hadde satt seg i bevegelse i fjerne Timbuktu i Mali to måneder tidligere, var dermed kommet velberget fra den lange vandringen med transport av gull, elfenben, slaver og krydder. Tuaregene hadde klart å motstå angrep fra ørkenrøvere fra «det blå folket», berber-beduinene i Sahara. Nå gjensto en like risikofylt ferd gjennom de trange hjelene i dalførene opp gjennom Atlasfjellene fram til bestemmelsesstedet, slettelandet der Marrakech ligger nå.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
