Essay

Britene og deres folk

Dagens britiske folk-scene: Der tradisjonene igjen kolliderer med det som er samtidens musikk, og ett av resultatene er undergrunnsuksessen til Richard Dawson.

NY FOLK: Richard Dawson (øverst) og Snapped Ankles, Gazelle Twin og Lankum. FOTO: DOMINO/KASIA WOZNIAK/GAZELLE TWIN/ROUGH TRADE NY FOLK: Richard Dawson (øverst) og Snapped Ankles, Gazelle Twin og Lankum. FOTO: DOMINO/KASIA WOZNIAK/GAZELLE TWIN/ROUGH TRADE

Det er sommernatt i byen Totnes i Devon, sørvest i England. I andre etasje på en pub er det unge bandet Snapped Ankles akkurat i gang med settet sitt. Kledd i rufsete, organiske kostymer ser de fire bandmedlemmene ut som de kunne ha vært statister i «Game of Thrones».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.