Jeg var seksten år og nyinnmeldt i Rød Ungdom. Radikalisert av Operasjon Dagsverk og USAs behandling av Midtøsten som et område på Risk-brettet, syntes jeg verden var sykt urettferdig – og det hastet å gjøre noe med det. Jeg fikk snart greie på at jævelskapen sprang ut fra et system kalt kapitalismen, og skulle man forstå den, ja, da måtte man lese Marx. Med ungdommelig hybris lånte jeg første bind av Kapitalen fra Namdalseid folkebibliotek, bare for å bli møtt med kapitler seige som sirup som omhandlet lin og verdien av en frakk, beskrevet ned til minste detalj. Det er nok flere av oss, som forsvant ned i bok 1 av Kapitalen som i en sump, for ikke å komme opp igjen.