Dagboka

Snø

Gunnar Wiederstrøm
  • Det snør oftare i Bergen enn det folk som ikkje bur her veit. Eg vil tru snømengdene slår dei i hovudstaden, men fordi det regnar endå oftare, vert ikkje snøen liggjande så lenge. Kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen har ganske god styring over moking av gatar, vegar og gang- og sykkelvegar, men når det kjem til fortau i Bergen er moking eit ansvar for huseigar, og her kjem eg inn. nn Som luteigar i Sameiet Thormøhlens gate 28 har eg delansvar for moking av kring 50 meter fortau, og eg tek ansvar for alle ti luteigarar, inkludert Bergen kommune, som har to små utleigehusvære i sameiget. Som morgonfugl er eg oppe før fanden får på skoa sine og tråkkar ned snøen. Så moker eg fortauet svart. Om det snør tett om morgonen, tek eg ein ekstra runde før eg går på arbeid. Har det snødd på dagtid, tek eg ein ny runde på ettermiddagen, og ligg snøen hardtrampa, saltar eg. nn Mokinga har eg utført med kraft og entusiasme heilt utan oppmoding fordi det gjev stor glede å sjå gode resultat av ein innsats som ofte ikkje tek meir en ti minutt. Nett no freistar Bergen kommune å ta frå meg denne gleda, for her om dagen fekk eg ei tekstmelding frå kommunen der dei minna meg om pliktene mine og varsla om at det kunne ende med gebyr om eg ikkje held fortauet snøfritt. nn Irritasjonen vart ikkje mindre då det tikka inn endå ei melding på telefonen og så ein til. For ikkje å snakke om sinnet eg kjende byggje seg opp då eg også fekk ein e-post. Eg veit dette er gjort i beste meining og ikkje er meint for meg personleg, men eg kjenner innsatsen eg har gjort for hindre hyppige lårhalsbrot på Møhlenpris vert trekt i tvil med dette kommunale meldingsmaset. Eg finn meg ikkje i det. På vegne av fleire:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Leid jord

Har man, som undertegnede, lest litt historie, vet man at Norge, i kontrast med flere land i Europa, har vært et land preget av selveiende bønder. I mange land var bondebefolkningen i stor grad leilendinger, det vil si at en adelsperson, eller kanskje kirka, eide jorda. Og så måtte de som drev den, betale en del av produksjonen til eieren. I vikingtida var Norge stort sett befolka av selveiende bønder. Så bredte leilendingsvesenet om seg etter 1300-tallet, før landet fra 1700-tallet og utover igjen ble preget av selveiende bønder. Men de siste 50 årene har det snudd – riktignok på en litt annen måte enn forrige gang. Statistisk sentralbyrå (SSB) kunne nylig opplyse at mens leid jord utgjorde bare 15 prosent av jordbruksarealet i 1969, hadde det steget til hele 50 prosent i 2025.

Pål Hellesnes

Samisk

I disse dager er det 70 år siden Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte en komité for «å utrede samespørsmålet». Åtte menn ble plukket ut, og førstekonservator Asbjørn Nesheim ved Norsk Folkemuseum i Oslo var leder. I komiteen var blant annet lensmannen i Kautokeino, ordføreren i Porsanger, lappefogden i Nordland og formann i Samisk selskap i Oslo. Et forslag om å ta inn en samisk kvinne ble avslått av departementet av budsjettmessige hensyn. Bakgrunnen var en bekymring fra kringkastingssjef Kaare Fostervoll for de «mangeartede problemene som knytter seg til samenes sosiale og kulturelle stilling i vårt land». Komiteen utredet og kom med konkrete forslag av økonomisk og kulturell art, samt helsesituasjonen og boligforhold. Dette var nybrottsarbeid, og den 89 sider lange rapporten var ny lesning for mange.

Ole Magnus Rapp

Bly

Tromsø kommune, som sliter økonomisk og er på Robek-lista, har prøvd å vri seg unna, men Statsforvalteren har bestemt. Kommunen som grunneier er pålagt å rydde opp i blyforurenset grunn på den nå nedlagte skytebanen i Tromsdalen. Skytebanen ble stengt for et år siden, og planen for opprydding må være klar før 15. desember i år. Siden 1950-årene har skytebanen vært i aktiv bruk, og man antar at mange tonn bly nå ligger lagret i sedimentene. Problemet er at små bekker nå bringer forurenset vann med seg. Bly, som er et helseskadelig tungmetall, blir målt i et stort område, også rundt skytebanen. Kommunen ønsket først at Forsvaret skulle ta ansvaret, ettersom de benyttet banen for lenge siden.

Ole Magnus Rapp