Dagboka

Snø

  • Det snør oftare i Bergen enn det folk som ikkje bur her veit. Eg vil tru snømengdene slår dei i hovudstaden, men fordi det regnar endå oftare, vert ikkje snøen liggjande så lenge. Kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen har ganske god styring over moking av gatar, vegar og gang- og sykkelvegar, men når det kjem til fortau i Bergen er moking eit ansvar for huseigar, og her kjem eg inn. nn Som luteigar i Sameiet Thormøhlens gate 28 har eg delansvar for moking av kring 50 meter fortau, og eg tek ansvar for alle ti luteigarar, inkludert Bergen kommune, som har to små utleigehusvære i sameiget. Som morgonfugl er eg oppe før fanden får på skoa sine og tråkkar ned snøen. Så moker eg fortauet svart. Om det snør tett om morgonen, tek eg ein ekstra runde før eg går på arbeid. Har det snødd på dagtid, tek eg ein ny runde på ettermiddagen, og ligg snøen hardtrampa, saltar eg. nn Mokinga har eg utført med kraft og entusiasme heilt utan oppmoding fordi det gjev stor glede å sjå gode resultat av ein innsats som ofte ikkje tek meir en ti minutt. Nett no freistar Bergen kommune å ta frå meg denne gleda, for her om dagen fekk eg ei tekstmelding frå kommunen der dei minna meg om pliktene mine og varsla om at det kunne ende med gebyr om eg ikkje held fortauet snøfritt. nn Irritasjonen vart ikkje mindre då det tikka inn endå ei melding på telefonen og så ein til. For ikkje å snakke om sinnet eg kjende byggje seg opp då eg også fekk ein e-post. Eg veit dette er gjort i beste meining og ikkje er meint for meg personleg, men eg kjenner innsatsen eg har gjort for hindre hyppige lårhalsbrot på Møhlenpris vert trekt i tvil med dette kommunale meldingsmaset. Eg finn meg ikkje i det. På vegne av fleire:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Kongen

Kongen er sjuk. Vi får håpe at han overlever og vert frisk att. Harald er barn av to syskenbarn, og også bestefaren hans Haakon var gift med syskenbarnet sitt. Det er kanskje ikkje ideelt for helsa, men fram til no har han jo verka både frisk og rask. Faktisk er det ikkje så farleg å få born med syskenbarnet sitt, men det er dumt når det skjer gong på gong. For eit samfunn er det betre for folkehelsa med utskifting av genmaterialet. Kring 50 prosent av alle ekteskap i Pakistan er mellom syskenborn, og det gjer at sjansen for å få alvorleg medfødd genetisk sjukdom aukar.

Oksepenis

Alle som har gått på Veterinærhøgskolen og deltatt på larvelag har krøpet, knelt og blitt slått etter med oksepenis.» Dette noe oppsiktsvekkende sitatet ble gitt i en felles uttalelse av arrangementskomiteen i Ås til avisa Nationen forrige uke. De arrangerte det såkalte larvelaget, som 20 år gamle Anja Susana Jarquin-Myre deltok i, da hun startet på veterinærstudiet i fjor. Nå har hun valgt å avbryte hele studiet. Erfaringene med oksepenispisking bidro til beslutningen. Larvelaget er et 60 år gammelt uoffisielt opptaksritual til det prestisjetunge studiet. Ferskingene må krype som larver mens sisteårsstudenter slår etter dem med en oksepenis. Av andre pikante avstraffelser er å melke fra avkappet jur, eller kose med grisehoder.

Sommar

Håvard Nyhus har skildra august som den mest melankolske av alle månadar, og eg er einig. Både temperatur og solforhold skulle tilseie at det framleis er sommar, men overalt rundt oss er det umogleg å la vere å leggje merke til alle teikna på at det eigentleg er over. Badevatnet byrjar å miste varmen, ferien er forbi og det er mørkt om kvelden. Faktisk ein særeigen form for mørke som berre finst i august. Endå verre blir det av at det har vore det verste sommaren i manns minne på Vestlandet. Å leggje ferien dit i staden for å bli i Oslo, var rett og slett ei stor tabbe. I juni kom det 64 prosent meir nedbør enn det som er vanleg.