En kjølig lørdag i desember er ikke et menneske å se i dansepaviljongen på Glomdalsmuseet. Snøen rundt den er uten spor. Heller enn musikere som spiller, og mennesker som svinger seg, befinner en gammel kjerre seg ute på det sirkelformede dansegulvet like ved Glomma. Vanngraven rundt gulvet er tom, og ved de spesialtegnede bordene på betongterrassene ved siden av, som strekker seg i pyramideform oppover mot anleggets annen etasje, sitter ikke en eneste øldrikker.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
