DebattIrak

En ny generasjon reiser seg

Fatima Almanea, samfunnsdebattant og Ap-politiker
THE SPIRIT OF 2003: Når 2003-generasjonen, de som vokste opp i skyggen av den amerikanske innovasjonen, nå reiser seg i Bagdads gater, må Norge ta stilling, skriver Fatima Almanea. FOTO: HUSSEIN FALEH, AFP/NTB SCANPIX HUSSEIN FALEHTHE SPIRIT OF 2003: Når 2003-generasjonen, de som vokste opp i skyggen av den amerikanske innovasjonen, nå reiser seg i Bagdads gater, må Norge ta stilling, skriver Fatima Almanea. FOTO: HUSSEIN FALEH, AFP/NTB SCANPIX HUSSEIN FALEH

Siden oktoberhar irakere fra alle lag tatt til gatene. Leger, taxisjåfører, arbeidsledige, kvinner, menn, unge, gamle, sjia, sunni, kristne. Det er 2003-generasjonen som reiser seg, de som vokste opp i skyggen av den amerikanske innovasjonen. De som hadde sin barndom under krigen og ungdomstid under militsenes terrorvelde. Gjennom hele oppveksten har de kjent på nød og fravær av trygghet og tillit til de som styrer landet. Dette er deres oppgjør med et korrupt system og en kneblet folkevilje. Kravene er tydelige og ufravikelige. 1) Regjeringen må gå av og den politiske eliten forsvinne. 2) Irans kontroll må ende umiddelbart og fullstendig. 3) Nyvalg uten sekteriske partier må lyses ut. Men det viktigste kravet summerer alle disse tre – en nasjonalstat som er lojal mot egne innbyggere og deres velferd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Russland går etter sivile mål, Rønsen!

I «Rønsen på fredag» 21. august kjem spaltist Arild Rønsen med ein påstand som er like løgnaktig som politisk sjokkerande. Fordi, mens Russland har auka missil- og rakettangrepa mot Ukraina, og konsekvent går etter sivile mål, skriv altså Rønsen følgjande: «Krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål.» Slik framstiller han imperialistmakta Russland og det angripne Ukraina som like ille i måten dei krigar på. Alle som følgjer nokolunde med i denne krigen, veit at det er løgn. Sidan eg ikkje mistenker Rønsen for ikkje å følgje med i nyheitene, ja, kva gjenstår da som unnskyldning for å spreie slike anti-ukrainske påstandar? Har Rønsen høyrt om «human safari»? I ukrainske nyheiter kan ein i dag lese om at russiske terroristar, posta ein skrytevideo som viste korleis ein drone jakta på ein syklande gut nær Kramatorsk, og drap han. Rønsen kan google grønsakhandlaren i Kherson som blei forfølgd av ein drone, han overlevde med store skader.

Gro Byrkjeland
Velferd

Overspent fra ­brumle­bassen Braanen

I ei tid der nordmenn aldri har spart mer privat eller vært rikere, bør ikke gratis varmekabler i oppkjørselen på hytta i Hemsedal være et velferdsgode. Det er subsidiering av de rikeste. Fordi jeg mener dette, ønsker Klassekampens politiske redaktør å spandere et kurs på meg i arbeiderbevegelsens historie. Jeg blir gjerne med, hvis han lover å melde seg opp til startkurs i presseetikk. Og kanskje et kveldskurs i redelighet. Det har ikke vært noen jeg har hatt større respekt for enn Bjørgulv Braanen i norsk presse. Jobben han har gjort for å bygge opp Klassekampen til det den er i dag, er sannsynligvis uten sidestykke i moderne norsk pressehistorie. Av med hatten. Derfor var det så trist å lese hans tekst fredag, der jeg etterlates liten ære.

Lars West Johnsen
Viten

Måkene og oss

Visse temaer er blitt vanskelig å ta opp i dagens debattklima. Ett av dem er dyrevern. Da jeg i Viten-spalta 13. august forsøkte å belyse noen dilemmaer her – som hvorvidt vi skal legge innsatsen på enkeltarter eller på miljøet, med bakgrunn i at mange måker nå trekker inn til byene – ble jeg raskt kalt «måkehater» av organisasjonen Noah. En «naturvernrådgiver» og «fagsjef» i dyrevernorganisasjon (20. august) var så oppsatt på å vise hvor tåpelig jeg var, at de måtte dikte opp en falsk uttalelse: «Han ser kanskje for seg den nye måkearten med et nebb som evolusjonen har formet som en pølseklype?» Dette som et slags svar på at jeg tillot meg å dra inn selve grunnlaget for moderne biologi, evolusjonslæren. Det jeg påpekte, var det alle biologer bør vite, at endringer i miljøet kan føre til endringer i artssammensetningen.

Bjørn Vassnes