Kronikk

Rett mann på rett plass

Fredsprisvinner Abiy Ahmed har startet den lange jobben med å demokratisere og modernisere Etiopia.

ABIY-MANIA: Etiopias statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed (t.v.) har samlet folket, skriver Lemma Desta. Her med Eritreas president Isaias Afwerki. FOTO: EDUARDO SOTERAS, AFP/NTB SCANPIX EDUARDO SOTERASABIY-MANIA: Etiopias statsminister og fredsprisvinner Abiy Ahmed (t.v.) har samlet folket, skriver Lemma Desta. Her med Eritreas president Isaias Afwerki. FOTO: EDUARDO SOTERAS, AFP/NTB SCANPIX EDUARDO SOTERAS

Etiopias nyere historie og omtalen av landet preges i overkant av negative temaer som sult, krig, fattigdom og flukt. Verden vet lite om det etiopiske folkets kamp for å kvitte seg med undertrykkelse og vold. Allerede tidlig på 60-tallet meldte kravet om reform seg mot det føydale keiserdømmet. Misnøye, revolusjon og militærkuppet i 1974 likviderte keiserdømmet, men håpet om demokrati og folkestyre forsvant da marxistene tok makten i kjølvannet av den kalde krigen. Så fulgte Eritreas frigjøringskrig, som varte fram til løsrivelsen i 1991, og en ny etnisk, identitetsbasert føderalisme ble innført i Etiopia. Selv om alt var på stell på papiret, uteble drømmen om demokrati. I årene fram til 2018 økte volden og den økonomiske og politiske ulikheten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

«Hvordan går det, coolie?» spurte de meg, på martinisk kreolsk. Året var 1984. Og plutselig virker setningen depri­me­rende relevant igjen.

Det er så stusslig at den politiske redaktøren for «hele venstre­si­das dagsavis» på autopilot må angripe alle forsøk på å utvikle en human ruspo­li­tikk.

Hvordan løse beman­nings­ut­ford­ringer, vente­lis­ter og desen­tra­lisert helse­til­bud?