DebattEøs

EØS-mesterskap i feiltolking

Atle Forfang Rostad, klubbsekretær, Kaefer Energy
SPLITTER: Jørn Eggum og Steinar Krogstad latterliggjør demokratisk fattede vedtak, mener Atle F. Rostad. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønSPLITTER: Jørn Eggum og Steinar Krogstad latterliggjør demokratisk fattede vedtak, mener Atle F. Rostad. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

For snart fem år siden oppheva den islandske regionen Vestfirdir et dekret innført i år 1615 som gjorde det straffefritt å drepe baskere. Foranledningen til dekretet var at ei gruppe skipbrudne baskiske hvalfangere hadde plyndra lokale bønder for å overleve sin egen desperate hunger. Totalt 32 baskere måtte bøte med livet. Hvorfor ble dekretet først oppheva 400 år senere? Hadde ikke Island gjennom 400 år oppdatert sin egen straffelov til å sanksjonere alle drap, også på baskere? Selvsagt. Nyheten om «lovendringa» gikk en aldri så liten rundgang gjennom europeisk presse våren 2015. Avisene skreiv om det symbolske vedtaket med utilslørt munterhet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Smarttelefon

Smart­te­le­foner må ha 18-årsgrense

Vi er 550 psykologer som mener at vi bør innføre en aldersgrense for smarttelefoner. Det er ikke lenger tvil om at smarttelefonen samlet sett påvirker barn og unges helse negativt. Mobilbruken som er vanlig blant barn og unge i dag, går utover søvn, mentale pauser, sosialt liv og aktiviteter som både kropp og hjerne trenger for en sunn utvikling. Foreldrebevegelsen Smarttelefonfri barndom gjør en uvurderlig innsats og har sørget for at foreldre nå samarbeider om å utsette smarttelefoner til etter barneskolen. De insisterer på at endringene må skje i fellesskap. Barn og unges utvikling avhenger av at andre er tilgjengelige for lek og sosialt samvær. Med dette initiativet ser vi starten på at telefonen igjen kan bli som et verktøy for barn, istedenfor et leketøy og en tidstyv. Nå finnes semi-smarte telefoner med mindre risiko for avhengighet og overforbruk.

Kjersti Kjerschow Lohne, Einar Aasen Tryti og 4 andre
Mediekritikk

Lavmål

Elin Ørjasæter blir portrettert over tre hele sider i lørdagsavisa Klassekampen 19. september. Hvilken generell interesse har hennes sinne og utfall mot sin nylig avdøde mor? Hvorfor fortjener dette stor plass og til og med framheving på førstesida i avisa? Hvilke etiske vurderinger ble gjort før Klassekampen valgte å eksponere oss alle for dypt personlige forhold – der en datter åpenbart vil rettferdiggjøre eget liv ved til de grader å sverte sin egen mor? Er ikke dette under nivået i Se og Hør?.

Trine Nickelsen
Norsk pasientskadeerstatning

Svar til NPE

I to sakkyndigvurderinger fra NPE undres man over at antagelser og subjektive vurderinger overordnes journalførte notater. Pasientene godtok ikke NPEs avslag og kontaktet undertegnede med anmodning om revurdering av sakkyndigerklæringene. Senere ble det tilleggs-vurderinger av professor kompetent sakkyndig i relevant fag og bistand fra advokat. I Tidsskriftet for den norske legeforening nr. 15, 2020 påpekes at «i en del saker har det vist seg å være stor variasjon mellom ulike sakkyndige legers konklusjoner innen samme skadetilfelle»; Røsæg-utvalget har også foreslått retningslinjer for objektive erklæringer. NPE har vist uvilje til kvalitetsendring. I debattinnlegget fra NPE ramses det opp utbetaling på seks milliarder i pasient-erstatning samt opplysninger om 27.000 saker de siste fem årene og at det kun er én prosent av sakene som blir omgjort.

Rolv Mjaaseth