Spiritual free space soul jazz: Junius Pauls navn er endelig foran på coveret.
Ism
International Anthem
Å definere hva som er et debutalbum innen jazz og improvisasjonsmusikk kan av og til være en vrien øvelse uten noe presist svar. Særlig der musikere gjerne har vært med å sette betydelige preg i flere sammenhenger, det være seg under andres ledelse eller som del av ensembler uten en utpekt leder, lenge før de får sitt eget navn frampå et albumomslag for første gang.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.