I god tro

Ei framsynt røyst

Kan filosofen Anne Conway læra oss å tenka nytt om naturen?

USYNLEG? Anne Conway var kjent og feira i samtida for sitt intellekt og store kunnskap, men er bortgøymd i filosofihistoria. Bilete finst det nesten ikkje, så her er eit måleri av ei anonym kvinne som les eit brev. ILLUSTRASJON: SAMUEL VAN HOOGSTRATEN MAURITSHUIS, WIKIMEDIA COMMONS USYNLEG? Anne Conway var kjent og feira i samtida for sitt intellekt og store kunnskap, men er bortgøymd i filosofihistoria. Bilete finst det nesten ikkje, så her er eit måleri av ei anonym kvinne som les eit brev. ILLUSTRASJON: SAMUEL VAN HOOGSTRATEN MAURITSHUIS, WIKIMEDIA COMMONS

Økokrise gjer at mange ser seg om etter betre måtar å forstå vår plass i verda på. Animisme, ei «besjeling» av verda, framstår for nokre som eit godt alternativ som også synast vera i tråd med diverse urfolkstradisjonar. Meir filosofisk kallast dette gjerne nymaterialisme. Ein filosofisk pioner innan denne type utfordrande tenking som oftast ikkje blir nemnt, er Lady Anne Conway (1631-1679). Den langt meir kjende Gottfried Wilhelm von Leibniz rekna henne som ein av sine læremeistrar. Ho kombinerte rasjonalistisk filosofi og religiøse synsmåtar, og var ein lysande tenkar som fleire fortener å vita om.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Den nye fami­lie­loven i Irak åpner for barne­ek­te­skap, men religion er langt fra den eneste forkla­ringen.

Jakten på opple­velser preger vår tid, og også vår forståelse av spiri­tu­elle erfaringer.

Man er ikke sin brors vokter. Likevel har vi alle et ansvar for å hindre urett.