Kulturkamper 2000-2019

Et knirk i nasjo­nal­fø­lelsen

I blåklokkevikua 2004, mer enn tretti år etter sin død, fikk Alf Prøysen selv siste ord i diskusjonen om sitt ettermæle.

INNLEVELSE: Bidrar Alf Prøysens legning til å forstå hans liv og verk? Spørsmålet fikk debattspaltene sommeren 2004 til å koke. Her settes teaterversjonen av Alf Prøysens roman «Trost i taklampa» opp ved Det Norske Teatret i 1963. FOTO: NTB SCANPIX Aage StorløkkenINNLEVELSE: Bidrar Alf Prøysens legning til å forstå hans liv og verk? Spørsmålet fikk debattspaltene sommeren 2004 til å koke. Her settes teaterversjonen av Alf Prøysens roman «Trost i taklampa» opp ved Det Norske Teatret i 1963. FOTO: NTB SCANPIX Aage Storløkken

Debatten raste, heter det, men når vi snakker om Alf Prøysen, må vi bestrebe oss på å finne mer livaktige bilder: På høysommeren 2004 – med andre ord midt i blåklokkevikua – ble det knyttnevaslag og nåsåblodsprut i kultur- og debattspaltene. Det startet med en lavmælt kronikk fra biograf Ove Røsbak om det han tekkelig kalte Prøysens dragning mot menn, men det tok ikke lang tid før diskusjonen skaut rot og grodde utover hele fjøsdynga og langt nedpå jordet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Kulturuka

Helsing frå ei heilt normal kvinne i 30-åra som forsøker å nyte årstida medan verda raknar.

Ved veis ende

Bodil Cappelen (1930–2026).

Bøker

Den handi­kap­pede kroppen er en poetisk kropp, mener den danske dikteren. Nå kommer «Crip» på norsk.