DebattAndøya

Andøya, en romfartsbase?

På Andøya Space Center, eid av Nærings- og fiskeridepartementet og Kongsberggruppen (Kongsberg Defence og Aerospace), planlegges en ny romport (space port). Siktemålet er å kunne skyte opp 10.000 små satellitter over en tiårsperiode – og kanskje enda flere. Konsernsjef Odd-Roger Enoksen har stor tro på et norsk satellitt- og droneeventyr og det haster, sier han, for det er stor etterspørsel etter kapasitet til å skyte opp satellitter i polar bane, ikke bare til forskning. Det haster så mye at de ikke kan vente på ferdigbehandling av saken. En stor, og hemmelig, interessent trenger å få opp sine satellitter fra 2020 av! For å realisere disse planene er en ny romlov under utarbeidelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Torgersen-saken

Bjørneboe er et sidespor

I Klassekampen 17. oktober 2026, spør avisa Bjørn Olav Jahr «Hvorfor tok så mange på seg å forsvare en mann (Fredrik Fasting Torgersen, min merknad) rettsvesenet hadde funnet skyldig i drap og voldtekt?» Jahr svarer: «For en del av medlemmene i Forfatterforeningen ble Torgersen en slags kjæledegge. En østkantgutt som både skrev dikt og malte bilder. Det var det nok mange kulturpersonligheter som satte pris på.» Siden 1893 har det litterære råd i foreningen som oftest fått kritikk for å være for strenge. Jeg vil ikke kommentere den nedlatende stilen, jeg vil bare referere det avisa skriver videre: «Støtteerklæringene fra forfattere kom som perler på ei snor.» Deretter nevnes åtte medlemmer av Den norske Forfatterforening (DnF), som for øvrig tilhører høyre-, sentrum- og venstresida i norsk politikk, som ytrer seg til støtte for Torgersen i løpet av femti år. En av dem er jeg. Ifølge avisa, Jahr og Tore Rem, er det engasjementet til Jens Bjørneboe (1920–1976) som har fått oss på kroken.

Dialog

Inn i varmen igjen

Tirsdag 27. oktober ringte statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb sammen til Russlands president Vladimir Putin. Samtalen skjedde i samråd med Ukraina, og målet var å få fredsforhandlingene i gang igjen. Uka før fikk jeg en god nyhet. Jeg ble tidligere i år ekskludert fra Nei til Atomvåpen. Men 15. oktober opphevet styret eksklusjonen. På samme møte vedtok styret nye retningslinjer for kontakt med utenlandske myndigheter.

Datasenter

Et par spørsmål

Er datasentre virkelig grønn «industri»? De «produserer» vel ikke noe? Er det grønt å være storforbrukere av strøm? Datasentre er kritisk infrastruktur, sier digitaliseringsministeren. Strømmen er også kritisk infrastruktur, men den er tatt på børs og er blitt for dyr for svært mange av oss som bor i Norge og for mange som driver næringsvirksomhet. Gir ferdigbygde datasentre mange arbeidsplasser? Gir de trygghet for oss som bor her? Hva hender med datasentrene dersom strømmen går? Skal de da drives og kjøles ned av aggregater drevet av fossile brensler? Hva med naturen vi mennesker er helt avhengige av? Politikerne er opptatt av vekst, men skal vekst fortsatt være det viktigste i et land der vi allerede forbruker langt mer enn det som er bærekraftig? Hva slags liv gir det oss at vi har hundrevis av datasentre? Jeg oppfordrer norske politikere, og særlig regjeringen, som ser ut til å mene at datasentre nærmest er svaret på «alt», til å gi oss gode og forståelige svar! Fort!.