Signe Marie Rustad
When Words Flew Freely
Die with Your Boots On Records
Tidligere i år, i en nydelig ode til følelsen av ordenes flyt fra penn og panne, åpnet folk-rockeren Bill Callahan låten «Writing» rett og slett slik: It sure feels good to be writing again. Mer enn ordlyden finner gjenklang i Signe Marie Rustads tredjeskive «When Words Flew Freely», spesielt i tittellåten og i «Not Without My Pen». Rustad har, i likhet med Callahan, fått stifte bekjentskap med alle skrivende sjelers demon; skrivesperren. Et fenomen som er forunderlig oversett i låtskriverkunsten. Men som i år altså behørig har fått sitt pass påskrevet i fineste sangskrift.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
