Jeg har et helt ordinært etternavn: Sæter, uten h. Men folks hang til å putte inn en h, er stor. Om det er snobberi eller at h er mest vanlig i dette navnet, vet jeg ikke. Men det er en bra ting at folk skriver navn riktig, uansett. Kanskje begynner jeg å bli litt selvhøytidelig også med årene? Og det må føyes til: slektsnavnet mitt var Sæther – med h. Men far min fjernet h-en. Det kommer jeg tilbake til.
Stort var sjokket da det falske ryktet omsider nådde mine ører: At jeg skulle være datteren til Orvar Sæther, nazisten.
Et ubehagelig rykte
