Gressetere var avgjørende for den menneskelige evolusjonen, og ble et økonomisk grunnlag for mange samfunn.

Gresset og oss

ALLE SLAG: Gresseterne har vært ekstremt viktige for den menneskelige evolusjonen, men dukket ikke opp før etter en ekstraordinær varmeperiode for 55 millioner år siden. Denne illustrasjonen skildrer et i sammenligning langt framskredent dyre- og planteliv i Nord-Amerika under miocen-perioden, som begynte for rundt 23 millioner år siden. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Om du kunne reist tilbake til tiden etter at dinosaurene forsvant for 66 millioner år siden – sannsynligvis på grunn av et meteornedslag – og ventet noen år, til livet begynte å ta seg opp igjen, ville det fremdeles vært en svært fremmed verden du var kommet til. Ikke bare ville pattedyrene manglet, bortsett fra noen små ukjente arter som skulle bli noe helt annet med tiden. Selve landskapet var fremmed. Det var andre typer trær, en masse bregneliknende planter, og framfor alt: Det fantes ikke noe gress. Denne typen vegetasjon, som i dag dominerer store deler av verden, både vill natur og dyrket mark (korn er domestisert gress), var ennå ikke «oppfunnet» av evolusjonen. Det var derfor heller ingen gressetere: ingen antilopeflokker, ingen sauer, ingen kyr. Og heller ingen av de dyrene som spiser gressetere – inkludert oss mennesker.

Viten