En av dem som har gjenbrukt historien om Symeon Stylitten er den spanske surrealisten og filmskaperen Luis Buñuel. I 1965 skrev han manus og regisserte filmen «Simón del Desierto», Symeon fra ørkenen. Filmen ble spilt inn i den meksikanske ørkenen, og allerede plasseringen av Symeon langt uti en villmark med stekende sol og stikkende kaktuser er surrealistisk. Buñuel gjør Symeon både from og selvhøytidelig, heroisk og latterlig. Men samtidig som han understreker det absurde i å leve på en søyle, viser han også det absurde i horden av mennesker som oppsøker søylen. I filmen kryr det av merkelige mennesker og hendelser, som for å understreke at det surrealistiske ikke er forbeholdt den spektakulære Symeon.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
