Kringla HeimsinsMiddelalder

Å restaurere middelalder

Gjenskape fortida eller bevare restene? I 150 år har restaureringen av Nidarosdomen påkalt slike spørsmål.

Kristin Bjørlykke
FØR OG ETTER: Kongeinngangen på Nidarosdomen før og etter arkitekt Christies restaurering i 1870-årene. Ingen visste hvordan de øvre delene av portalen så ut da den først ble bygget på 1230-tallet. Nyere deler av bygningen ble fjernet av Christie, og i dag har vi kun ytterst få illustrasjoner av hvordan det så ut før han satte i gang. BILDER: NIDAROS DOMKIRKES RESTAURERINGSARBEIDERS ARKIV FØR OG ETTER: Kongeinngangen på Nidarosdomen før og etter arkitekt Christies restaurering i 1870-årene. Ingen visste hvordan de øvre delene av portalen så ut da den først ble bygget på 1230-tallet. Nyere deler av bygningen ble fjernet av Christie, og i dag har vi kun ytterst få illustrasjoner av hvordan det så ut før han satte i gang. BILDER: NIDAROS DOMKIRKES RESTAURERINGSARBEIDERS ARKIV

I år er det 150 år siden restaureringen av Nidarosdomen tok til. I jubileumsåret nærmer vi oss sluttfasen på et av den senere tidens største restaureringsprosjekter på katedralen. Den søndre portalen på koret er i ferd med å bli reist på nytt etter å ha vært demontert til grunnen. Portalen går under navnet Kongeinngangen, og er en av de mest utsmykkede middelalderportalene vi har i Norge.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Arkitektur

Norske politikere er for inkom­pe­tente til å stoppe dårlige bygge­pro­sjekter, hevder MDG-politiker Sigrid Heiberg.

Intervju

The Impossible Green er uhelbre­de­lige re­tro­ro­man­ti­kere, både i musikkstil og klesstil.

Album

Susanne Sundfør vender tilbake med et storverk. Men hva har hun egentlig på innerlomma?