Skrevet i stjernene

I historien som avrunder Mikkel Vikas nye novellesamling, møtes to gamle kompiser tilfeldigvis utenfor polet. De drar hjem til én av dem – han som kom fra best kår, som det fortsatt lukter Dove av, og som har et smil som bærer i seg «en form for historisk overbærenhet» – og sliter med å gjenopprette forbindelsen fra ungdomstida. Så lenge de mimrer om felles barndomsminner og «hvordan det gikk med den-og-den» går det helt greit. Men så går det mildt sagt i stå.