Anmeldelse

Kravløs ulykke

«Petra von Kants bitre tårer» er et usigelig vakkert grusomhetens teater.

NARSISSIST: Petra von Kant (Margit Carstensen) hundser med menneskene i sin umiddelbare omkrets. Foto: NARSISSIST: Petra von Kant (Margit Carstensen) hundser med menneskene i sin umiddelbare omkrets. Foto:

«Ein Krankheitsfall» – en sykdomshistorie – er den lidelsesfulle, men også lakoniske undertittelen til Rainer Werner Fassbinders «Petra von Kants bitre tårer» (1972), som søndag og onsdag kan sees på Cinemateket i Oslo. De nesten perverse ordene i undertittelen hinter til kikkermentalitet og degenerasjon idet filmen åpner med et formørket bilde av trappeoppgangen som leder inn til hovedpersonen Petra von Kants beske indre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

På tampen

«Va­ter­land» kaster lys over dagens tyske krise.

Kommentar

4K-versjonen av «Kikis bud­ser­vice» er god barnefilm og nok en påminnelse om hvor slitesterk Studio Ghiblis kunst er.

Essay

Defi­ni­sjonen av terrorisme har endra seg, men ameri­kanske kunst­narar har heile vegen åtvara mot totalitære svar på politisk vald.