Selv den lengste omvei ville aldri ført oss til disse jordene. Vi sto litt for oss selv i den brennende formiddagssola, småsvette, grublende på hva vi skulle finne på nå. Det hadde ikke manglet på advarsler: Den eneste engelsktalende i kommunen hadde sagt at vi selvsagt gjerne måtte komme, men at tematikken var følsom, at ingen kom til å ville si noe til oss, at de aldri snakket med pressen om sånne ting. Tolken hadde også advart: Hun kunne godt bli med oss til denne bygda, og hun kunne godt spørre folk om alle disse tingene, selvfølgelig kunne hun det. Men ingen kom til å svare, hadde hun sagt. Det kunne lett bli en bomtur, det måtte vi vite.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
