DebattSkogvirke

Bioenergi fra rester og avfall?

KAMPEN OM TREVIRKET: Norge ønsker å produsere biodrivstoff fra skog, men er det egentlig så lurt? FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Vidar RuudKAMPEN OM TREVIRKET: Norge ønsker å produsere biodrivstoff fra skog, men er det egentlig så lurt? FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Vidar Ruud

I Klassekampen var det 26. september et oppslag om en artikkel publisert av en gruppe forskere utgått fra sammenslutningen av europeiske vitenskapsakademier. Tidligere preses i Det norske Videnskapsakademi, Lars Walløe, er medforfatter til artikkelen og er også intervjuet av Klassekampen. Forskerne konkluderer med at hogst for å lage bioenergi gjør det vanskeligere å nå målene om utslippsreduksjoner. Da blir det et stort paradoks at det i Norge er flere aktører som planlegger å produsere biodrivstoff fra skog. Fordi det er meget energikrevende å lage flytende drivstoff av trevirke, er dette en måte å utnytte trevirke på som gir enda høyere klimagassutslipp enn den produksjonen av pellets som forskergruppen har vurdert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Bistand

Korttenkt å kutte FN-sambandet

Regjeringens budsjettkutt til FN-sambandet setter en unik kunnskapsinstitusjon i fare. Dette er uforståelig og uklok politikk fra regjeringen. I en tid preget av krig i Europa, og svekket tillit til demokrati og internasjonalt samarbeid, trenger vi mer kunnskap om FN, folkeretten og globale løsninger – ikke mindre. Likevel risikerer vi nå å svekke en av de viktigste aktørene som formidler nettopp denne kunnskapen til folk i hele landet. Kuttet rammer spesielt lærere og skoleelever, men også det norske demokratiet som helhet. Hvert år møter FN-sambandet over 100.000 unge mennesker gjennom sitt arbeid i skolen. Tilbudene bidrar til å gjøre komplekse internasjonale spørsmål forståelige og relevante. De gir innsikt i hvorfor internasjonale regler og institusjoner betyr noe, spesielt for et lite land som Norge. Kunnskap om FN og folkeretten er ikke bare et spørsmål om utenrikspolitikk.

Antisemittisme

Den siste pogromen

Henryk Blaszczyk var åtte år gammel og var endelig kommet hjem til Kielce, midt imellom Kraków og Warszawa. Han møttes av sine sinte foreldre som hadde meldt ham savnet til politiet ettersom han hadde vært borte i tre dager uten å si hvor han skulle. Foreldrenes reaksjon gjorde ham redd og målløs. Det var da faren stilte ham spørsmålet. «Har jødene tatt deg?». Henryk visste ikke hva han skulle si.

Fiske

Bærekraft, rytme og torsk

Havet blir varmere, og skreien tilpasser seg. Da holder det ikke å justere kvoter. Skal verdens største torskebestand forbli bærekraftig, må forvaltningen bygge på den biologiske rytmen som gjennom generasjoner gjorde bestanden robust. Klassekampen og journalist Ole M. Rapp peker på at stigende havtemperatur i Barentshavet kan være en viktig forklaring på den svake utviklingen for skreien. Det er en viktig observasjon. Men klimaendringene er bare én del av bildet.