DebattSkogvirke

Bioenergi fra rester og avfall?

Bjart Holtsmark, forsker, Statistisk sentralbyrå
KAMPEN OM TREVIRKET: Norge ønsker å produsere biodrivstoff fra skog, men er det egentlig så lurt? FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Vidar RuudKAMPEN OM TREVIRKET: Norge ønsker å produsere biodrivstoff fra skog, men er det egentlig så lurt? FOTO: VIDAR RUUD, NTB SCANPIX Vidar Ruud

I Klassekampen var det 26. september et oppslag om en artikkel publisert av en gruppe forskere utgått fra sammenslutningen av europeiske vitenskapsakademier. Tidligere preses i Det norske Videnskapsakademi, Lars Walløe, er medforfatter til artikkelen og er også intervjuet av Klassekampen. Forskerne konkluderer med at hogst for å lage bioenergi gjør det vanskeligere å nå målene om utslippsreduksjoner. Da blir det et stort paradoks at det i Norge er flere aktører som planlegger å produsere biodrivstoff fra skog. Fordi det er meget energikrevende å lage flytende drivstoff av trevirke, er dette en måte å utnytte trevirke på som gir enda høyere klimagassutslipp enn den produksjonen av pellets som forskergruppen har vurdert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Omskif­te­lege argument

«Hvilke vesentlige argumenter bruker ja-sida i dag, som de ikke brukte i ’72 og ’94», spør Arild Rønsen 28. august. Eg har hug til å stelle eit liknande, men likevel heilt anna spursmål: «Kva for vesentlege argument bruka nei-sida i 1972, som dei ikkje bruka i ’94 og ikkje brukar i dag?» Eg var nei-mann i 1972 av di konstateringa av at EEC/EF var «ein europeisk rikmannsklubb» vog tyngst. For dét var «Dei indre seks» – Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg. Rike vesteuropeiske land. Berre Italia var søreuropeisk. Ingen austeuropeiske. Medlemskap hadde vore fundamentalt annleis om det Europeiske Fellesskap hadde vore eit verkeleg europeisk fellesskap, sa nei-rørsla den gongen. I 1994 var EF på veg dit. Dei siste toogtjuge åra har EU vore nettopp eit verkeleg europeisk fellesskap, dei siste tretten med åtteogtjuge medlemsland. Men nei-sida har lagd det gamle hovudargumentet sitt vekk.

Ragnar Nordgreen
Russland

Et svar til Nei til atomvåpen

20. august ble jeg utestengt fra organisasjonen Nei til atomvåpen. Organisasjonens styreleder skriver i gårsdagens Klassekampen at saken ikke handlet om hva jeg har gjort gjennom femti år. Slik ble ikke saken ført. De skriver at jeg ikke kunne sitte «i styret». Vedtaket utestengte meg som medlem, etter 44 år, på bakgrunn av et varsel om en reise til Russland i mars der jeg møtte Den russiske fredsstiftelsen. Deretter ble det lagt fram et forslag til framtidig praksis: et krav om forhåndsgodkjenning fra styret av kontakt med russiske myndigheter.

Tore Nærland
Omsorg

Skammelig, Oslo byråd

Det borgerlige byrådet har åpnet opp for konkurranseutsetting av sykehjem. Lovisenberg diakonale stiftelse kommer med en alvorlig bekymringsmelding: Modellen gir konkurransefortrinn til leverandørene med de dårligste pensjonsordningene. De ideelle leverandørene får mindre penger til bemanning, fagutvikling og nye løsninger. Det er skammelig at de private firmaene med de dårligste pensjonsordningene i dette viktige og krevende yrket, skal kunne utkonkurrere ideelle eller kommunale aktører som har bedre pensjonsordninger for sin ansatte. Det vil også gå over de hjelpetrengende som bor på sykehjem.

Anne Kjølstad