Jubileumsbok

Freser avgårde

Alt skal med: Beretningen om Oslo-Filharmonien 1919-2019 er blitt en grundig bok, der forfatteren gjør konfliktene hørbare.

KJEMI: Mariss Jansons (født 1943 i Riga) dirigerte Oslo-Filharmonien første gang i 1975, fra 1979 var han sjefdirigent. FOTO: OFO-ARKIVET KJEMI: Mariss Jansons (født 1943 i Riga) dirigerte Oslo-Filharmonien første gang i 1975, fra 1979 var han sjefdirigent. FOTO: OFO-ARKIVET

Lyden av Oslo, tenker jeg. Hva slags lyder er det? Er det Oslo-Filharmonien som frambringer dem? Eventuelt gjennom hvilke verker? Når jeg tenker på repertoaret, primært det norske, burde ikke heller tittelen ha vært «Lyden av Norge»? For verken Griegs eller Svendsens orkesterverker assosieres med Oslo, selv om jo Svendsen er født der og sammen med Grieg virket der i flere år. Nå finnes det et verk kalt «Oslobilder» av komponisten Fritz Austin, men dette er ikke musikk som assosieres med Oslo-Filharmonien, så vidt jeg vet er det et verk de aldri har spilt. Heller ikke det utenlandske repertoaret orkesteret framfører kan klanglig koples til Oslo. Dreier det seg derfor utelukkende om at Filharmonien har sin base i Oslo? Eller er det slik at orkesteret har en Oslo-klang på samme måte som Wienerfilharmonikerne har en wienersk? Riktignok snakket anmelderne om et eget «tonefall» som minnet om en «nordlig» dialekt, da Filharmonien hadde sin første Europa-turné i 1962, som det står i boka «Fra munkekor til symfoniorkester», skrevet til 50-årsjubileet. Men hørte de det, eller bare trodde de at de hørte det? Oslo-klang snakket de i hvert fall ikke om. Men alle og enhver av oss kan være døvhørte, om ikke hele tida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Modige pionerer

Bat Records tok ingen hensyn.

Kommentar

Sunos sjarm­of­fensiv

Suno er den største plattformen for generativ KI i musikk, med over 100 millioner brukere. Det har gått to siden de ble saksøkt av Universal, Sony og Warner – de tre store plateselskapene – for å ha trent sin KI-modell på opphavsrettslig beskyttet musikk, stort sett rippet fra Youtube. I fjor høst brøt Warner ut og gjorde en lisensavtale, mens Universal og Sony så sent som forrige uke utvidet sine søksmål. Et annet mye omtalt søksmål er seieren som tyske Gema (tilsvarer Tono i Norge) vant i sommer, i en dom som fastslår at Suno har krenket opphavsretten gjennom ulisensiert bruk av musikk. Saken omhandlet en eldre modell (versjon 3) av Suno, som greide å generere nesten likelydende kopier av originallåter. Men hva skjer? Den 12. august kom nyheten om at verdens fjerde største musikkselskap BMG har inngått en global lisensavtale med Suno. Suno innfører (høyst nødvendige) begrensninger på hvor mange sanger brukerne kan laste opp på strømmetjenester, og de har i sine blogginnlegg begynt å poengtere at de vil samarbeide med bransjen og rettighetshavere.

Album

Grieg på ny igjen

Det folkemusikalske ved Edvard Grieg videreutvikles enda mer.