Maja Lunde
Przewalskis hest
Litteratur
Aschehoug 2019, 555 sider
Hestedilla var lenge noe av det jeg skjønte aller minst av her i verden. Selv om noen jenter hadde gjort hederlige forsøk på å få meg til å skjønne greia med Pennyklubben og hesteplakater, var det først da jeg som voksen leste Cormac McCarthys «All the Pretty Horses» (1992) at jeg klarte å ta inn over meg i alle fall noe av hva det er med hesters tiltrekningskraft på mennesker – og at det kanskje ikke er så fremmed og merkelig når alt kommer til alt. «What he loved in horses was what he loved in men, the blood and the heat of the blood that ran them», skriver McCarthy, i en bok der menneskenes forhold til hverandre ofte er mer dyrisk og brutalt enn deres forhold til sine firbeinte venner er.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
