Anmeldelse

Å stalke speilbilder

Flat: Linnéa Myhres roman er drivende, men søker ikke dypt eller høyt nok.

IDOL: Linnéa Myhres jeg-person er på sporet av Britney Spears. Foto: Joel Saget, AFP/NTB Scanpix IDOL: Linnéa Myhres jeg-person er på sporet av Britney Spears. Foto: Joel Saget, AFP/NTB Scanpix

Linnéa Myhre

Meg, meg, meg

Litteratur

Tiden 2019, 272 sider

Kjære leser, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tilnærme meg «Meg, meg, meg», Linnéa Myhre – tidligere kjent som sinnabloggeren – sin fjerde roman siden debuten i 2012. Sjangerbetegnelsen er roman, men under lesningen er det ikke lett å skille historien som fortelles, fra det de fleste vet om livet til forfatteren, som er kjendis. Å diskutere sjangergrensene mellom roman, blogg, memoar, krever mer plass og en annen sjanger enn anmeldelsen, uansett; hvorfor skulle «Meg, meg, meg» være mindre roman enn Karl Ove Knausgårds seks kamper?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Blir forfat­teren snart overflødig?

Kommentar

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

Blad, blad, blad

Sommer­lek­tyre for rookies.