Anmeldelse

Å stalke speilbilder

Flat: Linnéa Myhres roman er drivende, men søker ikke dypt eller høyt nok.

Morten Langeland
IDOL: Linnéa Myhres jeg-person er på sporet av Britney Spears. Foto: Joel Saget, AFP/NTB Scanpix IDOL: Linnéa Myhres jeg-person er på sporet av Britney Spears. Foto: Joel Saget, AFP/NTB Scanpix

Linnéa Myhre

Meg, meg, meg

Litteratur

Tiden 2019, 272 sider

Kjære leser, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tilnærme meg «Meg, meg, meg», Linnéa Myhre – tidligere kjent som sinnabloggeren – sin fjerde roman siden debuten i 2012. Sjangerbetegnelsen er roman, men under lesningen er det ikke lett å skille historien som fortelles, fra det de fleste vet om livet til forfatteren, som er kjendis. Å diskutere sjangergrensene mellom roman, blogg, memoar, krever mer plass og en annen sjanger enn anmeldelsen, uansett; hvorfor skulle «Meg, meg, meg» være mindre roman enn Karl Ove Knausgårds seks kamper?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Etter å ha reist kloden rundt i bøkene sine har Morten A. Strøksnes vendt hjem til verdens­po­li­tikken i Sør-Varanger.

Nordisk råd

Korleis språket ser ut, og kva det er i stand til å gjere, er to ulike ting.

Kommentar

BLA tar tida på pulsen – også når avisa er forsinket.