Naturligvis

På sauesank

Vi utnytter bare halvparten av utmarka i landet. Det burde vært flere her.

FJELLETS SLÅTTEKAR: Årlig blir det høstet fôrverdier tilsvarende en milliard kroner i utmarka – særlig av sauer – men vi kunne brukt mye mer, skriver Kathrine Kinn. Her fra sauesanking på Hardangervidda. FOTO: EIRIK BREKKE, BERGENS TIDENDE/NTB SCANPIX EIRIK BREKKEFJELLETS SLÅTTEKAR: Årlig blir det høstet fôrverdier tilsvarende en milliard kroner i utmarka – særlig av sauer – men vi kunne brukt mye mer, skriver Kathrine Kinn. Her fra sauesanking på Hardangervidda. FOTO: EIRIK BREKKE, BERGENS TIDENDE/NTB SCANPIX EIRIK BREKKE

Jeg har akkurat gått på trynet i utkanten av ei myr. Jeg orker ikke å reise meg, og blir liggende. Sauebjella jeg var nær blir fjernere. Oppturen er at foran meg står en stor blåbærtue. Andpusten og rødsprengt i ansiktet ligger jeg på magen og soper i meg blåbær. På sikringsradioen hører jeg at sauen er observert. Noen lenger opp i lia legger på sprang for å få søya på rett kurs. Det er bare å reise seg og begynne å gå etter bjellelyden igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Det som ikke passet inn i forskernes bokser, ble lenge sett på som unormalt.

Beitedyr er ein liten del av eit stort krinslaup. Kan det vere dei leverer økosys­tem­te­nester til oss der ute?

Bunnfra­draget er lite treff­sik­kert, og rammer de minste driverne hardest.