Jeg har akkurat gått på trynet i utkanten av ei myr. Jeg orker ikke å reise meg, og blir liggende. Sauebjella jeg var nær blir fjernere. Oppturen er at foran meg står en stor blåbærtue. Andpusten og rødsprengt i ansiktet ligger jeg på magen og soper i meg blåbær. På sikringsradioen hører jeg at sauen er observert. Noen lenger opp i lia legger på sprang for å få søya på rett kurs. Det er bare å reise seg og begynne å gå etter bjellelyden igjen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
