Kringla HeimsinsMiddelalder

Skrøner og sannhet

Sagaene insisterte ofte på sin egen sannhet, uansett hvor tvilsomme historiene kunne virke. Skrønte forfatterne så de trodde det selv?

IKKE NOE TULLBALL: «Fortellingen her er ikke basert på fantasier og tull», kunne det stå i sagaene. Her en illustrasjon fra fornaldersagaen om Ragnar Lodbrok: «Kong Ællas sendebud foran Ragnar Lodbroks sønner» (1857) av August Malmström. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS IKKE NOE TULLBALL: «Fortellingen her er ikke basert på fantasier og tull», kunne det stå i sagaene. Her en illustrasjon fra fornaldersagaen om Ragnar Lodbrok: «Kong Ællas sendebud foran Ragnar Lodbroks sønner» (1857) av August Malmström. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Virkelighetslitteraturen, med sin flytende grense mellom nettopp virkelighet og fiksjon, er et kjent fenomen i vår samtid. Debatten rundt virkelighetslitteraturen i dag handler om etikk, om forfatterens ansvar om hvordan han eller hun representerer og utleverer andres livsopplevelser og følelser, og ikke minst om forholdet mellom virkeligheten og litteraturen, om hvorfor litteratur skrives og leses.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Mer fra Klassekampen

Kronikk

Hvor ligger regje­ringens lojalitet: Hos de 100.000 som skaper norsk kultur, eller hos tekno­logi­sel­ska­pene som vil stjele verkene deres?

Sør-afrika

Protestene i Sør-Afrika handler egentlig om misnøye med staten, sier professor

Ny norsk sangbok

Ifølge Christer Falck er Asbjørn Ribe Norges mest under­vur­derte låtskriver.