Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Sagaene insisterte ofte på sin egen sannhet, uansett hvor tvilsomme historiene kunne virke. Skrønte forfatterne så de trodde det selv?

Skrøner og sannhet

Kringla HeimsinsMiddelalderStevka Georgieva Eriksen, seniorforsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning
IKKE NOE TULLBALL: «Fortellingen her er ikke basert på fantasier og tull», kunne det stå i sagaene. Her en illustrasjon fra fornaldersagaen om Ragnar Lodbrok: «Kong Ællas sendebud foran Ragnar Lodbroks sønner» (1857) av August Malmström. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

I middelalderen ville ‘virkelighetslitteratur’ vært en hedersbetegnelse.

Virkelighetslitteraturen, med sin flytende grense mellom nettopp virkelighet og fiksjon, er et kjent fenomen i vår samtid. Debatten rundt virkelighetslitteraturen i dag handler om etikk, om forfatterens ansvar om hvordan han eller hun representerer og utleverer andres livsopplevelser og følelser, og ikke minst om forholdet mellom virkeligheten og litteraturen, om hvorfor litteratur skrives og leses.