Homo politicus

Prisen for kunnskap

Økonomifaget har ikke alltid hellet mot høyre.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I 1969 ble Sveriges Riksbanks økonomipris til Alfred Nobels minne delt ut for første gang. Vinnerne var norske Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen. Frisch var rådgiver for Arbeiderpartiet på 1930-tallet, og var sentral i oppbyggingen av et sosialdemokratisk Norge etter krigen. Senere meldte han seg inn i Sosialistisk Folkeparti. Tinbergen var heller ingen dårlig sosialist, og i etterkrigstiden kjempet han for utviklingslandene og en ny økonomisk verdensorden. Når Riksbank-prisen nå feirer femti år er det imidlertid en helt annen politisk agenda den er blitt kjent for å fremme. I boka «The Nobel Factor» skriver for eksempel historikerne Avner Offer og Gabriel Söderberg at prisutdelingene har bidratt til et faglig, og dermed også politisk skifte fra sosialdemokrati til markedsliberalisme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Hvorfor avpo­li­ti­seres Folke­tryg­den i stats­bud­sjettet på linje med Kongehuset og Høy­este­rett?

Spontane masse­mønst­ringer forsterker det store vi-et. Men hvor dypt stikker enga­sje­mentet?

Norges plass i KI-krigen skal visst være å henge etter USAs slagskip som en plastjolle uten årer.