Anmeldelse

Paral­lell­samfunn

Scenespråket er mer interessant enn handlingen i «Ghetto Justice».

GUTTA BOYS: Karen Nikgols «Ghetto Justice» utforsker maskulinitet, kropp og ritualitet i et scenespråk som tidvis er forfriskende og rått. FOTO: ANNA PENKOVA GUTTA BOYS: Karen Nikgols «Ghetto Justice» utforsker maskulinitet, kropp og ritualitet i et scenespråk som tidvis er forfriskende og rått. FOTO: ANNA PENKOVA

Black Box Teater, Oslo

Regissør: Karen Nikgol

Manus: Karen Nikgol, Gry Ulfeng

Komponist: Torgny Amdam

Tekster: Sebastian Tjoerstad, Tommy Olsson, Jon Refsdal Moe, Jonas Grieg, Chris Heywood

Med: Eirik Sæther, Veronica Bruce, Magne Strand Lyngvær, Jonas Grieg, Sebastian Tjoerstad, Kristoffer Sandven, Gabriella Forzelius, Chris Heywood, Ronny Hammerstad Jensen, Martin Solberg, Fredrik Fogg.

Mannlige voldsfellesskap der de mest grusomme handlinger blir institusjonalisert og forherliget, har stor plass i populærkulturen. Det finnes masse filmer om mannlige kriminelle voldsutøvere som lever i et parallellsamfunn med en helt egen justis. I forestillingen «Ghetto Justice» har regissøren Karen Nikgol utforsket dette landskapet med en tverrestetisk inngang der vi blant annet finner elementer av bildekunst, videokunst, hip hop, film, teater, performance og samtidsdans.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

Fritt Ord er i ferd med omgjøre Litte­ra­tur­huset til et konferanse­senter, mener Ingvild Herzog i Norsk forfat­ter­sen­trum.

Medier

Schibsted er klare dersom USA trekker ut tek-pluggen – og vil dele løsningen med andre

Økonomi

Litte­ra­tur­huset i Oslo skal utvide kapa­si­teten. Samtidig kastes orga­ni­sa­sjoner og skrivende ut av huset.