Anmeldelse

Paral­lell­samfunn

Scenespråket er mer interessant enn handlingen i «Ghetto Justice».

GUTTA BOYS: Karen Nikgols «Ghetto Justice» utforsker maskulinitet, kropp og ritualitet i et scenespråk som tidvis er forfriskende og rått. FOTO: ANNA PENKOVA GUTTA BOYS: Karen Nikgols «Ghetto Justice» utforsker maskulinitet, kropp og ritualitet i et scenespråk som tidvis er forfriskende og rått. FOTO: ANNA PENKOVA

Black Box Teater, Oslo

Regissør: Karen Nikgol

Manus: Karen Nikgol, Gry Ulfeng

Komponist: Torgny Amdam

Tekster: Sebastian Tjoerstad, Tommy Olsson, Jon Refsdal Moe, Jonas Grieg, Chris Heywood

Med: Eirik Sæther, Veronica Bruce, Magne Strand Lyngvær, Jonas Grieg, Sebastian Tjoerstad, Kristoffer Sandven, Gabriella Forzelius, Chris Heywood, Ronny Hammerstad Jensen, Martin Solberg, Fredrik Fogg.

Mannlige voldsfellesskap der de mest grusomme handlinger blir institusjonalisert og forherliget, har stor plass i populærkulturen. Det finnes masse filmer om mannlige kriminelle voldsutøvere som lever i et parallellsamfunn med en helt egen justis. I forestillingen «Ghetto Justice» har regissøren Karen Nikgol utforsket dette landskapet med en tverrestetisk inngang der vi blant annet finner elementer av bildekunst, videokunst, hip hop, film, teater, performance og samtidsdans.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Essay

«Naza» har fått en prois­raelsk mot-dokumentar der sivile ofre er blitt til «terro­ris­ter».

Bøker

Spotify har rullet ut en ny satsning på lydbøker i Norge. Bransje­ekspert Lasse Winkler tror et skred av engelsk­språk­lige titler vil påvirke det norske markedet.

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)