Anmeldelse

Paral­lell­samfunn

Scenespråket er mer interessant enn handlingen i «Ghetto Justice».

GUTTA BOYS: Karen Nikgols «Ghetto Justice» utforsker maskulinitet, kropp og ritualitet i et scenespråk som tidvis er forfriskende og rått. FOTO: ANNA PENKOVA GUTTA BOYS: Karen Nikgols «Ghetto Justice» utforsker maskulinitet, kropp og ritualitet i et scenespråk som tidvis er forfriskende og rått. FOTO: ANNA PENKOVA

Black Box Teater, Oslo

Regissør: Karen Nikgol

Manus: Karen Nikgol, Gry Ulfeng

Komponist: Torgny Amdam

Tekster: Sebastian Tjoerstad, Tommy Olsson, Jon Refsdal Moe, Jonas Grieg, Chris Heywood

Med: Eirik Sæther, Veronica Bruce, Magne Strand Lyngvær, Jonas Grieg, Sebastian Tjoerstad, Kristoffer Sandven, Gabriella Forzelius, Chris Heywood, Ronny Hammerstad Jensen, Martin Solberg, Fredrik Fogg.

Mannlige voldsfellesskap der de mest grusomme handlinger blir institusjonalisert og forherliget, har stor plass i populærkulturen. Det finnes masse filmer om mannlige kriminelle voldsutøvere som lever i et parallellsamfunn med en helt egen justis. I forestillingen «Ghetto Justice» har regissøren Karen Nikgol utforsket dette landskapet med en tverrestetisk inngang der vi blant annet finner elementer av bildekunst, videokunst, hip hop, film, teater, performance og samtidsdans.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Ideer

På film er syke­plei­ere elsker­innen til legen. I virke­lig­heten spiller de hovedrolla i pasi­en­tenes liv, sier regissør Petra Volpe.

Kulturuka

Den store satsingen i norsk politikk er lagt for de neste tolv årene. Valget 2025 handler om å fordele smulene.

Usa

Hvorfor går Trump til angrep på kulturen? Målet er å gjen­inn­føre rasehie­rar­kiet, mener flere.