Sommerfilm

Bilder fra seinsommeren

«Oslo, 31. august» utgår fra en årstidsspesifikk følelse.

MESTERVERK: Joachim Triers «Oslo, 31. august» kan bli stående som et like ikonisk byportrett som Knut Hamsuns «Sult» (1890) eller Jan Erik Volds «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» (1968). FOTO: MOTLYS MESTERVERK: Joachim Triers «Oslo, 31. august» kan bli stående som et like ikonisk byportrett som Knut Hamsuns «Sult» (1890) eller Jan Erik Volds «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» (1968). FOTO: MOTLYS

I dag er det ingen dristig påstand at Joachim Triers mesterverk «Oslo, 31. august» med tida vil bli et like ikonisk byportrett som Knut Hamsuns «Sult» (1890) eller Jan Erik Volds «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» (1968). Etter de subjektive minnebildene i den melankolske «Jeg husker»-montasjen som innleder filmen, kretser «Oslo, 31. august» også inn ødeleggelsen av byen av i går, barndommens og den tidlige lykkens bortfall i tanketom kommersialisering av urbane rom. Men den henfaller ikke et sekund til nostalgi over tapt monokultur. Det er ingen klagesang over et fordums Marienlyst og perverteringen av funksjonalistisk arkitektur fra omkring 1950 Trier framfører. Likevel aktualiserer den en byutvikling der vi har fått som fortjent med grusomme områder som Barcode, et sted det er umulig å knytte genuine minner til.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Medier

Det Qatar-baserte mediet har dekket krigen i Gaza tett, men nå avslutter de samar­beidet med om lag 20 pressefolk. – Brutalt, sier Sidsel Wold.

Kunst

Lars von Trier har fylt 70, og jubileet markeres med en kunst­ut­stilling på Willumsens Museum – kuratert av filmska­peren selv.

Ny norsk sangbok

For Fawzi Warsame er «Western Union Flows» av Arif Murakami århundrets beste norsk­språk­lige låt.