I helga var jeg så heldig å høre Thomas Hylland Eriksen snakke om langsomhet kontra såkalt grønn vekst, som innfallsvinkel i møte med klimakrisa. Om hvordan fleksibiliteten blir borte i effektiviteten, med poteten som eksempel. I Sør-Amerika, finnes hundrevis av sorter poteter. Disse har ulike egenskaper, som samsvarer med jordas kompleksitet. Ulike poteter trenger ulikt jordsmonn. MacDonalds bruker kun en sort når de skal dyrke sine, de som kan vokse aller raskest. Resultatet blir enfoldig jord, og næringsfattige poteter.