Anmeldelse

Når du seriøst mister farten

Tre tonn sand, en slags triumfbue, deler av en Porsche – og døden i enden av rommet.

ASSOSIASJONER: Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace.ALLE FOTO: DAMIAN HEINISCH ASSOSIASJONER: Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace.ALLE FOTO: DAMIAN HEINISCH

Emil Finnerud

NoPlace, Oslo

Står til 1. september.

Ok. Wow. Gi meg litt tid. Eller, gi meg et helt liv når vi likevel holder på – dette blir uansett umulig å yte rettferdighet bare med ord – selv om det sannsynligvis er et ideelt utgangspunkt for å produsere tekster av denne typen. Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive den installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace – men hvis jeg sier det materielt består av tre tonn med sand, en slags triumfbue, deler av en Porsche (speedometeret spiller en sentral rolle) og det jeg tror opprinnelig var et gullfarget urverk av den typen man har stående under en glassklokke, skjønner de fleste at assosiasjonene uopphørlig vil frontkollidere i 300 kilometer i timen gang på gang. Det er kanskje en tennisbane, eller en motorvei som strekker seg inn i natta, eller de utvaskede kordfløyelsbuksene til en geografilærer på ungdomsskolen, som har brillene i snor, dinglende rett under skjegget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Arkitektur

Moder­nismen misbrukes i kommer­sia­lismens navn, hevder arkitekt Pål Biørnstad.

Kommentar

Den tyske hoved­staden har knapt råd til å holde de offentlige badene åpne. Blir det penger igjen til kulturen da?

Bøker

Arkitekten vil ta grep: – Munch­mu­seet var ikke et ulykkes­til­felle