Anmeldelse

Når du seriøst mister farten

Tre tonn sand, en slags triumfbue, deler av en Porsche – og døden i enden av rommet.

ASSOSIASJONER: Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace.ALLE FOTO: DAMIAN HEINISCH ASSOSIASJONER: Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace.ALLE FOTO: DAMIAN HEINISCH

Emil Finnerud

NoPlace, Oslo

Står til 1. september.

Ok. Wow. Gi meg litt tid. Eller, gi meg et helt liv når vi likevel holder på – dette blir uansett umulig å yte rettferdighet bare med ord – selv om det sannsynligvis er et ideelt utgangspunkt for å produsere tekster av denne typen. Det er på samme tid umulig og dønn nødvendig å beskrive den installasjonen som skjuler seg bak døra til NoPlace – men hvis jeg sier det materielt består av tre tonn med sand, en slags triumfbue, deler av en Porsche (speedometeret spiller en sentral rolle) og det jeg tror opprinnelig var et gullfarget urverk av den typen man har stående under en glassklokke, skjønner de fleste at assosiasjonene uopphørlig vil frontkollidere i 300 kilometer i timen gang på gang. Det er kanskje en tennisbane, eller en motorvei som strekker seg inn i natta, eller de utvaskede kordfløyelsbuksene til en geografilærer på ungdomsskolen, som har brillene i snor, dinglende rett under skjegget.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.