Dagboka

Sylvi

Maria Dyrhol Sandvik
  • Sylvi Listhaug (Frp) har gått aktivt inn for å fri til konservative, kristne veljarar og spele KrF av banen. Det fortalde Listhaug sin tidlegare rådgjevar Espen Teigen under ein debatt på Arendalsuka som Vårt Land rapporterer ifrå. Det var i samband med lanseringa av tidlegare Vårt Land-redaktør Helge Simonnes si nye bok «Kampen om korset i politikken» at Teigen letta på sløret og fortalde om korleis han og Listhaug retta seg mot denne veljargruppa. «KrF klarte ikke ta vare på egne velgere. Det totale fraværet av egen strategi skapte et voldsomt vakuum. Det var det vi benyttet oss av», forklarte han. Simonnes har fått mykje motstand for analysen han kjem med i boka, om at Sylvi Listhaug spelte ei avgjerande rolle for KrF si retningsval: Medan tidlegare KrF-leiar Knut Arild Hareide ville ta avstand frå Listhaug, såg KrF-grasrota på Sør- og Vestlandet henne som ein naturleg alliert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Frykt

Tolv kommuner på Østlandet har sagt ja til å være vertskap for lagring av atomavfall. Samtidig har seks kommuner i Nord-Østerdal sagt nei til å være vintervertskap for 2000 reinsdyr fra Fosen. Her bør det være noe som skurrer. Burde man ikke være redd for atomavfall og glad for at de pressede reinsdyrene fra Fosen får gode vinterbeiter? Her sammenliknes pærer og bananer, men likevel. Høyesterett har slått fast at vinterbeitet til reinsdyrene på Fosen er blitt skadet av stor utbygging av vindkraft. Derfor har staten sett seg om etter mulige nye vinterbeiter, og blikket falt på tre kommuner i Østerdalen. Nå har disse tre, samt tre kommuner til, protestert. De mener naturen vil skades, villreinen presses ytterligere og at et planlagt 100 kilometer langt reingjerde vil gjøre skade.

Ole Magnus Rapp

Vakre

Arkitekturhistorikar Mari Hvattum seier i Klassekampen i går at «en av ­grunnene til at vi tror vi står i en særstilling ­historisk, er at det aller dårligste gjerne forsvinner». Kanskje er eldre arkitektur eigentleg ikkje vakrare enn det Obos byggjer i dag? Er det berre at alle dei stygge bygga frå 1800-talet er rivne? Dette er eit velkjent argument, og eg tykkjer det er dårleg. I essayet «Against the survival of the prettiest» argumenterer filosofen Samuel Hughes for at selektiv riving ikkje kan vere forklaringa på at eldre arkitektur verkar vakrare. Me har teke vare på heile gateløp med vanlege leigegardar, ikkje berre kyrkjer og palass. Og på gamle fotografi kan me sjå husa som no er rivne. Kor er alle dei stygge bygga? Christiania i 1890 var ein langt verre stad å bu enn Oslo er i dag. Folk levde trongt, og mange hus var i dårleg stand.

Aleksander Åsnes

Pekefinger

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør.

Jo Røed Skårderud