Dagboka

Måker

Gunnar Wiederstrøm
  • Den store valgkampsaka for Stavanger Høyre er kampen mot måkene. De er frekke, tar mat fra folk, skriker og flakser og er slett ikke greie med hverandre heller. Høyre vil drive måkene ut av byen og ut på de små øyene ute i fjorden der de egentlig hører hjemme. Forfatteren Odd Børretzen har tatt et oppgjør med måkene i sangen «Jeg hater måker». Det starter forsonlig. Børretzen hater ikke måker hele tida, ikke når de flyter fredelig på vannet: «Men når de åpner kjeften og skriker som syke sjeler kan du se helt ned i deres blodige, skamløse innvoller. Hvis en måke har fått tak på et fiskehode eller en tarm eller noe annet svineri og flyr av gårde med dette i nebbet, da kaster de andre måkene seg over henne og skal ha skal ha.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Varslere

Staten tapte i både tingretten og lagmannsretten. I dag skal staten argumentere i Høyesterett for at de 13 unge Fosen-aksjonistene må straffes for at de protesterte fredelig og ikke ville flytte seg fra lobbyen til Energidepartementet i februar 2023. I de to første rettsinstansene mente flertallet at aksjonistenes handling var innenfor norsk og internasjonalt regelverk for ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. I Høyesterett krever staten at hver av de tiltalte skal få 6000 kroner i bot. Deres forsvarer krever full frifinnelse. Hva denne omfattende rettsprosessen har kostet, er hittil ikke kjent Aili Keskitalo var i flere perioder president i Sametinget og er nå rådgiver for Amnesty internasjonal. Hun mener norske myndigheter heller burde reparere de brudd på menneskerettigheter som Fosen-saken avdekket, enn å straffe dem som varslet om bruddene. Aksjonistene tok seg inn i departementsbygget og fikk stor medieoppmerksomhet, nettopp for å påpeke at det nå var over 500 dager uten at noe hadde skjedd siden Høyesterett slo fast at vindmøllene på Fosen brøt med menneskerettighetene og ikke var i samsvar med urfolks rett til kulturutøvelse. Like etter at ungdommene ble slept ut av politiet og fikk berøvet sin frihet, gikk regjeringen ut og beklaget sin saksbehandling om Fosen-vindmøllene, og det ble lovet økonomisk erstatning. En permanent løsning for reindrifta i vindmølleland venter man ennå på.

Ole Magnus Rapp

Til topps

Når ikke bønn og appeller til Stortinget og regjeringen hjelper, tok gruvearbeiderne på Svalbard like godt opp sin hjertesak med kongen direkte. Om knappe to uker avsluttes Gruve 7, og norsk kulldrift på Svalbard er historie etter over 110 år med tilstedeværelse og drift. Høyest på gruvearbeidernes ønskeliste er en Gruve 8, og de kjenner godt til den nye forekomsten rett over dalen for Gruve 7. Da kong Harald og dronning Sonja besøkte Gruve 7 mandag, benyttet gruvearbeider Birger Olav Guttormsen sjansen. Og han gikk rett til topps. Ifølge Svalbardposten foreslo han at den nye gruva skulle hete Kong Haralds gruve, på samme måte som kong Olavs gruve, Gruve 5, som var i drift fra 1959 til -72, forutsatt at kongen overtalte regjeringen. Guttormsen oppfordret også dronninga til å godsnakke med kongen for å få oppstart på den nye gruva. – Kongen kan vel ta opp slikt direkte i statsråd, foreslo hovedtillitsvalgt Rune Mjelde, før kongen selv rundet av det hele med en god latter og repliserte at så enkelt var det nok ikke. Gruvearbeiderne tok kongeparet med seg inn i Gruve 7, der mye manuelt arbeid foregår knestående. Gjestene var iført kjeledress, vernestøvler, hvit hjelm – som sjefene bruker – og en oksygenboks. «Busen», som arbeiderne heter på Svalbard, fortalte om godt samhold, og de ser med vemod på å enten forlate det tidligere gruvesamfunnet om få dager, eller delta i oppryddingen og stengningen.

Ole Magnus Rapp

Helt konge

Sist helg skjedde det en markering midt i Barentshavet som både Vladimir Putin og Donald Trump må ha lagt merke til. Som første norske konge gikk kong Harald i land på Bjørnøya, riktignok litt etter at dronning Sonja hadde hoppet i land fra Forsvarets «Sjøbjørn». Bildet av kongen med krykker, tykke skinnhansker, et skeivt smil og en velbrukt topplue på den strategisk viktige øya midt i havet vil bli en klassiker i historiebøkene. Underveis til Longyearbyen ønsket Kongen (88) å gå i land på Bjørnøya. Tåke hindret den planlagte helikopterlandingen, og monarken ble fraktet i land i lettbåt. Her overtok en nyvasket grønn traktor med rød henger, og i hengeren var det satt en benk. Kongen klatret opp, og ferden gikk fra havna til stasjonen på humpete vei i gangfart. En flotilje med krigsskip rundt og en flokk av hissige kampfly over øya ville ikke skapt en sterkere markering. «Vi er her siden dette er en del av Norge», sa kongen til NTB. Nordområdeekspert Tormod Heier kommenterte at Bjørnøya og resten av Svalbard er Norges strategisk viktigste områder. Ni personer jobber ved den meteorologiske stasjonen, og dronningen fikk lov til å slippe dagens værballong. Søndag kveld besøkte kongeparet fangstfamilien Ida, Jan og dattera Elena Brunner i Farmhamna, og i går ankom kongen og dronningen Longyearbyen og folkefest på torget.

Ole Magnus Rapp