Anmeldelse

Drivende god gru

André Øverdals andre Hollywood-film er enhver tenårings mareritt.

FRYKT: I «Scary Stories to Tell in the Dark» blir vandrehistorier virkelighet, her på kinnet til Natalie Ganzhorn. Filmen befester André Øverdals posisjon som en regissør å følge.FOTO: FILMWEB FRYKT: I «Scary Stories to Tell in the Dark» blir vandrehistorier virkelighet, her på kinnet til Natalie Ganzhorn. Filmen befester André Øverdals posisjon som en regissør å følge.FOTO: FILMWEB

(USA, 2019)

Regi: André Øvredal

Manus: Dan Hageman, Kevin Hageman, Guillero del Toro, Patrick Melton og Marcus Dunstan

Med: Zoe Margaret Colletti, Michael Garza, Gabriel Rush, Austin Zajur, Dean Norris, Gil Bellows og Natalie Ganzhorn

Lengde: 1 time og 51 minutter

For en skrekkelig filmsommer vi har hatt! Først kom den ikke akkurat godt mottatte «Annabelle Comes Home», hvor en dukke vekker til live onde ånder, som så terroriserer to demonologers tenåringsdatter. Så dukket den på overflaten mer realistiske og noe mer thrilleraktige «Crawl» opp, hvor en far og en datter er fanget i en oversvømt kjeller og på utroligste vis kjemper mot sultne alligatorer under et uvær av bibelske proporsjoner. Så hadde Lars Klevbergs oppdatering av filmfranchisen om den morderiske dukken Chucky premiere – etterfulgt av Ari Asters møysommelig og metodisk morderiske «Midsommar».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.