«Tusen takk for at dere har sagt ja til å være dommer på galskapsleiken», sier lederen i FolkOrg til oss. Jeg hører ordene klinge i rommet før hjernen oppfatter mitt eget lille indre snublesteg. Da forespørselen om å være dommer på Landskappleiken kom i vinter, var planen min å takke nei til dugnadsjobben.
Allerede abonnent? Logg inn
Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.
Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.
Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.