Sterke meninger er en alvorlig sykdom, og nøktern analyse en sjelden vare. Min jobb forutsetter begge, men min mentale helse krever at jeg bedriver eksorsisme på meg selv i ettertid, siden det første er kontraproduktivt utenfor avisspaltene, og det andre umulig innenfor et fag som handler om alt det der som må forbli usikkert. Det å skulle ha såkalt sterke meninger om kunst blir, i lys av dette, å gjøre det tydelig at man ikke har tatt poenget.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
