DebattProstitusjon

Ensidig om sexarbeid

BARE BEKMØRKT? Forskning viser at virkeligheten ikke er utelukkende svart for alle som prostituerer seg, skriver forfatteren. Her fra et spansk bordell. FOTO: RAYMOND ROIG, AFP/NTB SCANPIX RAYMOND ROIGBARE BEKMØRKT? Forskning viser at virkeligheten ikke er utelukkende svart for alle som prostituerer seg, skriver forfatteren. Her fra et spansk bordell. FOTO: RAYMOND ROIG, AFP/NTB SCANPIX RAYMOND ROIG

Takk for svar fra Cecilie Høigård. Jeg nevner «Bakgater» i samband med min konklusjon vedrørende Bals’ generelle bilde av prostitusjon. Konklusjon: Bals’ bilde av sexarbeideres liv som et helvete er overdrevet. Jeg innrømmer at jeg ikke hadde sett grundig på nytt på Høigård og Finstads bok da jeg skrev svar til Bals. Jeg baserte meg på det jeg husker fra «Bakgater», på Elin Kippes artikkel «Bakgater tyve år etter», samt personlige inntrykk i samtaler med sexarbeidere, og endelig inntrykkene fra et ettårig feltarbeid blant gateprostituerte i St. Petersburg. For øvrig litteraturstudier.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Gyldendal innrømmer sitat­for­falskning

Endelig innrømmer Gyldendal forlag at de sviktet i det redaksjonelle arbeidet med Helene Uris roman «I mitt lune hi», og at fremtidige utgaver må korrigeres. Dessverre er innrømmelsen pakket inn i meningsløse anklager og misvisende beskrivelser. Bibliotekar Geir Holme har i denne avisen påpekt at Helene Uri i sin siste bok har forfalsket det hun hevder er autentiske sitater fra en tingrettsdom. Det samme beskrev jeg i et leserinnlegg 15. juli. Vi påpeker begge at den redaksjonelle svikten dette viser fra forlagets side, kan være en mulig – og i så fall berettiget – grunn til at Kulturrådets innkjøpsordning valgte å «nulle» Uris bok. I et svar til Holme fredag 11. september anklager forlagssjef i Gyldendal, Kari Marstein, ham for å oppfordre til «sensur» og «moralsk og etisk boikott», og spør om dette er en bibliotekar verdig. Anklagen er absurd.

Arbeidsliv

Svar til Tranøy

Bent Sofus Tranøy kommenterer sykefraværsdebatten 7. september. Noen av Tranøys tanker er det lett å være enig i, som at det er en fordel at ledere har empati og gode kommunikasjonsferdigheter. Det er likevel behov for å nyansere Tranøys inntrykk av norsk arbeidsliv, hvor arbeidstakerne angivelig har mistet mye innflytelse og utsettes for psykopatiske, maktsyke ledere. Lite taler for at dette er riktig eller en vesentlig årsak til norsk sykefravær. Norske arbeidstakere rapporterer i stor grad at de er fornøyde med jobben, eksempelvis i Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø.

Barnevern

Ja, det er på tide å setje borna først!

Karita Bekkemellem, administrerande direktør i NHO Geneo, tar lett på barnevernsskandalen om kriminelle aktørar som driv barnevernsinstitusjonar, og er likegyldig til om det er kommersielle, ideelle eller offentlege aktørar som driv barnevernstenester (Klassekampen 11. september). I innlegget skriv ho at barnevernsbransjen er ein seriøs bransje, som leverer tenester av høg kvalitet på vegner av det offentlege. Det mest provoserande er overskrifta på innlegget: «Det er på tide å sette barna først». Nettopp! Eg vil spørje Karita Bekkemellem og NHO Geneo om det var greit om dette ramma ditt barn? Faktum er at barn i barnevernet har blitt tatt vare på av private verksemder som er kontrollert av personar tilknytt kriminelle nettverk. Barn har hatt kontakt med vaksne med kriminell historikk og kriminelle tilknytingar, både i institusjon og fritidstilbod.