Kronikk

Forskere uten forbund

En og samme fagforening kan ikke ivareta både de vitenskapelige ansatte og deres administratorer.

ET SPØRSMÅL OM DØMMEKRAFT: Kun et lite fåtall i Forskerforbundets hovedstyre er ansatt i forskerstilling ved et universitet, skriver Arnved Nedkvitne. Her forbundets leder Guro Lind, som er ansatt ved Oslo universitetssykehus og har en bistilling som professor II ved UiO. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher OlssønET SPØRSMÅL OM DØMMEKRAFT: Kun et lite fåtall i Forskerforbundets hovedstyre er ansatt i forskerstilling ved et universitet, skriver Arnved Nedkvitne. Her forbundets leder Guro Lind, som er ansatt ved Oslo universitetssykehus og har en bistilling som professor II ved UiO. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Før årtusenskiftet trengte ikke vitenskapelig ansatte på universitetene fagforeninger fordi de var så godt representert i styrende organer. Etter årtusenskiftet er kontrollen med disse representative organene overtatt av politikere og byråkrater. Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) har i dag elleve medlemmer, bare to av dem representerer de fast vitenskapelig ansatte, men hele fire er eksterne og to studenter. Ansatte ved universiteter med selvstyretradisjoner har oppfattet sin marginalisering, men har gjort lite for å forsvare sine kollegiale styringsorganer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Gamle gardstun rotnar på rot. Er det vrangvilje hjå bøndene eller restrik­sjonar i landbruket som fører kultur­arven på skrap­hau­gen?

Regje­ringens boset­terlov fremstår som handle­kraf­tig, men kan i verste fall svekke Norges linje mot Israels folke­retts­brudd.

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.