I vinter leste jeg Michel Houellebecqs «Serotonin» og var nær ved å ta livet av meg. Språkløs og deprimerende litteratur utløser ofte et ønske om å forsvinne, lett påvirkelig som jeg er, men jeg overlevde denne vinteren også.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn


