Lett oppoverbakke i marka på sykkel, løv- og grantrær som en frodig hall rundt, utsyn mot åser og blåner, duften av saftige markblomster i veikanten. Dypt trekkes den blomstermettede luften ned i lungene, vidt pumpes det saliggjørende blodet vitalt gjennom kroppen. Kraften i lendene, i hendene som holder styret – og håpet mennesket ikke kan være foruten – som særlig banker når den nordiske sommeren er på sitt mest henrivende – det aldri svinnende håpet om å bli møtt i kjærlighet, i pur lyst.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
