En autoritær spiral

Siden militærkuppet i 2009 har det gått rakt nedover med ytringsfriheten i Honduras. Norge må ta affære.

Vilma Taubo, deltaker på Latin-Amerikagruppens solidaritetsbrigade 201922. juli 2019

STATENS JERNGREP: Myndighetene i Honduras slår hardt ned på demonstranter, og fra november vil all offentlig protest kriminaliseres, skriver forfatteren. Her pågriper opprørspolitiet en student i en demonstrasjon ved flyplassen i Tegucigalpa i juni. FOTO: ORLANDO SIERRA, AFP/NTB SCANPIX ORLANDO SIERRASTATENS JERNGREP: Myndighetene i Honduras slår hardt ned på demonstranter, og fra november vil all offentlig protest kriminaliseres, skriver forfatteren. Her pågriper opprørspolitiet en student i en demonstrasjon ved flyplassen i Tegucigalpa i juni. FOTO: ORLANDO SIERRA, AFP/NTB SCANPIX ORLANDO SIERRA

Ti år etter statskuppet i Honduras dras landet stadig dypere ned i en autoritær spiral. Protestene i vår og sommer har vist nok en gang at man i Honduras blir tåregasset, kriminalisert og drept for å kreve sine grunnleggende rettigheter. Samtidig er Honduras et av Latin-Amerikas farligste land for journalister, et land der tusenvis tvangsfordrives nordover, men hvor det internasjonalt er tilnærmet et stilltiende samtykke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.