«Historikeren vet at det er et brudd eller en grense mellom nået han lever i og fortiden han studerer. Han krysser denne grensen når han beveger seg fra i dag til i går, fra seg selv til den andre, fra det identiske til det ulike, fra det faste til det foranderlige, fra det menneskelig universelle til det enestående i hver kultur. […] Grenseovergangene visker ikke ut grensene, men de styrker historikeren i hans grunnholdning: den helt nødvendige distansen.»
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
